Lesetekst 1: 1 Sam 1,21–28
21 Da så mannen, Elkana, dro opp igjen med hele sitt husfolk for å ofre det årlige offeret og sitt løfteoffer til Herren, 22 da dro Hanna ikke med opp. Hun sa til mannen sin: Jeg vil vente til gutten er avvent. Da vil jeg ta ham med meg, så han kan stilles fram for Herrens åsyn og bli der for alltid. 23 Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør som du synes best. Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte bare Herren oppfylle sitt ord! – Så ble kvinnen hjemme og ga gutten bryst til han var avvent. 24 Så snart hun hadde avvent ham, reiste hun opp med ham og hadde med seg tre okser og en efa mel og en skinnsekk med vin. Og hun bar ham inn i Herrens hus i Sjilo – han var bare en ganske liten gutt. 25 Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli. 26 Og hun sa: Hør meg, herre! Så sant du lever, herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren. 27 Denne gutten var det jeg ba om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om. 28 Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid. Det var for Herrens skyld jeg ba om ham. Og de tilba Herren der.
Lesetekst 2: Apg 16,12–15
12 Derfra dro vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia og en romersk koloni. Der i byen ble vi da noen dager. 13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv, hvor de pleide å holde bønn. Vi satte oss der, og talte til kvinnene som var kommet sammen. 14 En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun ga akt på det som ble talt av Paulus. 15 Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, ba hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss.
Evangelietekst: Luk 1,39–45
39 Men Maria brøt opp i de dager og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda. 40 Hun kom inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet. 41 Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. 42 Hun ropte med høy røst og sa: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv! 43 Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg? 44 For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd! 45 Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.
39 Ἀναστᾶσα δὲ Μαριὰμ ἐν ταῖς ἡμέραις ταύταις ἐπορεύθη εἰς τὴν ὀρεινὴν μετὰ σπουδῆς, εἰς πόλιν Ἰούδα, 40 καὶ εἰσῆλθεν εἰς τὸν οἶκον Ζαχαρίου, καὶ ἠσπάσατο τὴν Ἐλισάβετ. 41 Καὶ ἐγένετο ὡς ἤκουσεν ἡN Ἐλισάβετ τὸν ἀσπασμὸν τῆς Μαρίας, ἐσκίρτησεν τὸ βρέφος ἐν τῇ κοιλίᾳ αὐτῆς· καὶ ἐπλήσθη πνεύματος ἁγίου ἡ Ἐλισάβετ, 42 καὶ ἀνεφώνησεν φωνῇN μεγάλῃ, καὶ εἶπεν, Εὐλογημένη σὺ ἐν γυναιξίν, καὶ εὐλογημένος ὁ καρπὸς τῆς κοιλίας σου. 43 Καὶ πόθεν μοι τοῦτο, ἵνα ἔλθῃ ἡ μήτηρ τοῦ κυρίου μου πρὸς μέ;N 44 Ἰδοὺ γάρ, ὡς ἐγένετο ἡ φωνὴ τοῦ ἀσπασμοῦ σου εἰς τὰ ὦτά μου, ἐσκίρτησεν τὸN βρέφος ἐν ἀγαλλιάσει ἐν τῇ κοιλίᾳ μου. 45 Καὶ μακαρία ἡ πιστεύσασα, ὅτι ἔσται τελείωσις τοῖς λελαλημένοις αὐτῇ παρὰ κυρίου.
NVariant with NA/UBS: ἡ Ἐλισάβετ τὸν ἀσπασμὸν τῆς Μαρίας ♦ τὸν ἀσπασμὸν τῆς Μαρίας ἡ Ἐλισάβετ NVariant with NA/UBS: φωνῇ ♦ κραυγῇ NVariant with NA/UBS: μέ ♦ ἐμέ NVariant with NA/UBS: τὸ βρέφος ἐν ἀγαλλιάσει ♦ ἐν ἀγαλλιάσει τὸ βρέφος
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Maria hos Elisabet (1,39–45)
Engelen hadde talt om Elisabet; hun skulle føde en sønn på sine eldre dager. Vi får vite at Maria var i slekt med henne. Ettersom Elisabet var av presteslekt, kan Maria også ha vært det. Andre tror at hun – som Josef – var av Davids ætt, ettersom engelen forutsatte at hennes sønn skulle få ”sin far Davids trone”. Det er usikkert. Ifølge jødisk rett ble Jesus i hvert fall av Davids ætt når Josef tok ham til seg som sin sønn. Nå skynder Maria seg til sin slektning i Judea. Når Elisabet får det uventede besøket, rører barnet seg i hennes liv. Straks vet hun hva det kommer av. Også det ufødte barnet gleder seg. Under sitt hjerte bærer Maria ham er alles Herre. De lever nå i underets tid, da Gud handler med menneskene slik som han aldri før har gjort. Nå kommer Messias, og messias-tiden er også Åndens tid. Det er Ånden som nå taler gjennom Elisabet, når hun priser Maria salig. Hun er ”velsignet blant kvinner”. Det er et hebraisk uttrykk som betyr omtrent det samme som ”mer enn andre kvinner”, ”fremfor alle de andre”.